THE PEOPLE WITH E.D

Jeg har skrevet om akkurat dette teamet før, men jeg føler det er viktig å ta det opp inn i mellom, fordi det er en sykdom som fler enn vi tror sliter med ,og en sykdom som tar så alt for mange liv. Bare i Norge har 230.000 kvinner mellom 14-44 år en spiseforstyrrelse og i verden finnes det ca 70 millioner mennesker som sliter. Hvert år dør ca 1 av 100 personer som er rammet av anoreksia alt for unge. Om lag 20 av 100 personer klarer aldri å bli friske. Ca to av tre personer som har hatt anoreksia slutter aldri å bekymre seg for mat eller vekten sin.  Hvert år dør alt for mange jenter av hjertstans eller smittsom hjernehinnebetennelse etter mange år med bulemi.

Dette vet jeg for jeg hadde selv bulemi i fem år, fra jeg var femten til jeg var 20. En del av meg ville bare være tynn og perfekt, men jeg var aldri fornøyd nok, ikke var jeg for tynn heller, for det var umulig å kaste opp alle kaloriene jeg fikk i meg hver dag i de periodene som var verst. Maten var min var en form for trøst når jeg følte meg alene, og ikke bra nok for andre. Maten gjorde at jeg la på meg, og slik startet kampen om å bli kvitt alle kaloriene. I noen perioder kunne jeg la være å spise i det hele tatt, for så å sprekke, føle skyld og kaste opp igjen. Det jeg ikke tenkte over da, som de fleste andre med bulemi heller ikke er klar over er at oppkast er ren syre. Etsende syre som spiser seg innover langs spiserøret ditt. Jo mer du gjør det, jo mer skader du spiserør, indre organer og tenner. Jeg hadde mye vondt i halsen, og dro til legen for å sjekke, og fikk greie på at jeg hadde allerede fått sårdannelse på spiserøret. Hvis det først går hull på spiserøret er det gjort, da kan man ikke lenger spise som normalt, og må gå med utlagt tarm på magen.Dette burde vært nok til å skremme, men jeg tror mye av problemet ligger i at mange med spiseforstyrrelser bruker triks og knep for en hver pris til å lure de rundt seg ved at de spiser, er friske og har det bra. Noen ganger er foreldre eller omkretsen rundt blinde, og ser ikke at de må hjelpe vedkommende..Tankegangen min den gangen var helt svekket, men innerst inne visste jeg at det jeg gjorde var feil. Likevel gjorde jeg alt jeg kunne for å overbevise meg selv at det aldri var bulemien som gjorde meg svak. Det var maten som svømte fra metthetsfølelsen opp til hodet, for å svinge seg rundt og kaste en tanke tilbake til resten av kroppsdelene for å så plutselig helt tilfeldig falle ut av munnen igjen. Det var maten som bare gav etter og jeg fulgte den på veien til et nytt og bedre sted der kroppen hadde et ønske om å være.Ca 70 millioner mennesker har en eller annen form for spiseforstyrrelse og hvert år dør 1 av 100 unge personer som aldri får den hjelpen de burde hatt. Hjertestans, farlige komplikasjoner eller smittsom hjenehinnebetennelse er ting som kan oppstå om du sulter deg over lenger tid, eller kaster opp daglig. Noen tror kanskje at det er flest jenter som sliter med spiseforstyrrelser, men det er faktisk veldig mange gutter også. De vet ikke hva de gjør med sin egen kropp, de er fanget i et nett og klarer ikke å hjelpe seg selv med å kjempe seg ut alene. Dette er en sykdom som har fullstendig makt over en. En sykdom som jeg nekter og tro at vedkommende innerst inne ønsker å ha, men de vet ikke om noe annet. Kampen om “perfeksjon” styrer livet deres, og jo mer synlig ribbeina blir jo mer kontroll føler de at de har.

De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etter hvert at de ikke klarer å spise. Fanget av selve situasjonen spiser de stadig mindre. De mister kontrollen. Det kan skje en forvrenging av kroppsbildet. Man ser ikke lenger realistisk hvor tynn man er, men kan derimot se seg selv som tykk og stor. En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Vi kan tenke oss at på et ubevisst plan fryktes avvisningen om man gir uttrykk for sine behov og følelser. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi de klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall!). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å “bli sett”.

Jeg skulle så gjerne ha hjulpet alle unge jenter som sliter med E.D. Det er en sykdom som fortjener mer oppmerskomhet og en sykdom vi alle bør være oppmerksome på. Enten man er mor, søster, venninne eller bekjent. Det er selvfølgelig lettere å merke tendenser hos andre når man har vært gjennom det selv, men det er alltid ting du kan gjøre for å hjelpe hvis du mistenker at noen du kjenner har spiseforstyrrelse. Han/Hun vil sannsynligvis nekte for å ha et problem om du tar det opp. Hvis du føler mottgang kan det være lurt å vente en liten stund før du tar det opp på nytt.Her er noen tips du kan gjøre for å hjelpe:

-Å fortelle hva som gjør at du bekymrer deg kan være et godt utgangspunkt for å spørre om dette er noe han/hun vil prate om. Det viktigste du kan formidle er at du ikke bare “bryr deg”, men at du bryr deg om vedkommende.

-Selv om du skulle bli avvist, bør du fortsette å vise at du er en venn, og at du er der hvis han/hun trenger deg.

-Hvis han/hun forteller deg om problemene sine, er det veldig viktig å oppmuntre til å snakke med en voksen person, f.eks. lærer, helsesøster, lege eller foreldre.

-Når han/hun først har kommet i behandling, er det godt om du viser tålmodighet og forstår at sykdommen ikke går over på kort tid.

-Selv om din venn er heldig som har din støtte, er det ikke ditt ansvar å prøve å løse hans/hennes problemer.

-Vær svært forsiktig med å diskutere vekt, kalorier og mat.

-Spør heller om hvordan han/hun egentlig har det!

Husk at det ofte ikke er lett å si hvem som har spiseforstyrrelser fordi de ofte er flinke til å sjule at de overspiser, kaster opp eller sulter seg. Husk også at spiseforstyrrelser ikke bare handler om mat, men følelser er som oftes det som ligger bak.

For å bli frisk,må man først finne årsaken til hvorfor eller hva som gjør at man misbruker mat.