så lenge jeg skriver er du levende

Jeg kan lukke øynene og fortsatt kjenne pusten din centimenter fra nakken selv om du er milevis i fra meg. Jeg kan lytte til stemmen din å drømme om det samme om og om igjen, selv om jeg ikke vet om jeg vil at du skal være der. Jeg vandrer inn i  huset ditt og ser med klare øyne hvordan tingene er plassert som om ingenting er forandret siden jeg  forlot det sist. Jeg kjenner fortsatt smaken av gamle ting på tungespissen. “Oppkast for sjelen” var det det var..
457b9a34c978314e3f2be3509d7cac17

“Hei” sier jeg når jeg legger meg om kvelden og lurer på om du på en eller annen måte kan høre meg der du er. Jeg innbiller meg at vi fortsatt driver med telepati og at hele verden sover når vi utveksler ord. Jeg kan ikke lenger se ditt ansikt like tydelig, bare når jeg sover. Da er alt som det en gang var for lenge siden da jeg ville at tiden skulle stå stille. Overveldende løgner var det som tok alt i fra oss og skylte bølgene innover stranden så vi ikke kunne finne hverandre igjen. Stillheten har lagt seg nå og jeg lengter etter høsten som minner meg om alt som var fint da jeg kunne løpe fra alt som grep etter meg. Smertefullt er det fremdeles, men det har blitt roligere nå og du, har blitt mer og mer uklar for hver dag som har gått. Som om du aldri egentlig har eksistert noen gang, men vi vet alle at du fremdeles vandrer rundt deg selv. Fortsatt kan jeg høre lydløs smerte som hamrer på stengte vinduer der ingen åpner, forlatte steder og inngrodde hager…

Tårene har tørket ut med tiden og i morgen er det alltid en ny dag…
large-3

Jeg lever for stunden slik som deg. For det ukjente som dukker opp fra intet og for det som ikke er lov, men du har ikke lov til og sitte å klage og skylde på meg for det var aldri min feil at du tvang meg til å kjenne på virkelighetens realitet. Traumatiske tvangslidelser om råtne epler og sur vin er ting sitter fast. Det er som om virkeligheten er filtrert og kaffen er blitt en dypt savnet venn, men det gir ikke mening en gang. Jeg vil anbefale deg å sende et brev, men jeg kommer aldri til å åpne det frivillig, det bør stå “tilgi meg” utenpå konvolutten” og “fra den som lyver” på baksiden, da skal jeg vurdere å åpne det. Måtte våre vakre sjeler alltid danse videre i våre drømmer til vi ligger under jorden og forlater vår egen kropp.
tumblr_mevfchQyee1s02ilpo2_500_large

En overveldene latter presser seg opp gjennom spiserøret mitt da jeg blar i dagens avis og leser setningene som er skrevet om organisasjonen du startet for å hjelpe andre mennesker. Nokså skamløst og totalt surrealistisk i mitt hodet at du spiser fluer fra din egen salat. Det høres kanskje ut som jeg er sykere enn deg, men jeg unnskylder ikke ditt smakløse vesen som aldri kan sammenlignes med noen andre. Jeg kommer aldri til å bruke ordboken når jeg skriver om deg. Bare slenger ut ufølsomme og smakløse setninger… Nokså rart, men også veldig fint. Så lenge jeg skriver er du levende og så lenge du lever vil jeg alltid skrive. Skrive tusen setninger om deg og om ueksisterende viskelyder..