OM TIDEN SOM STÅR STILLE

DSC006941

I gatene jeg går er det natt
Lyset har slukket for lenge siden
og bare hjerteslagene fra stillheten kan høres.
På den andre siden er du.
Jeg vet du er der,
men kan ikke se deg.
Bare når jeg lukker øynene og tar to skritt frem.
Jeg lengter aldri hjem,
for jeg er der hvor jeg vil være,
så jeg kan fylle byen med øyeblikk om menneskets eksistens
der alle delte en tanke.
Jeg vil kjenne pusten fra en verden jeg ikke lenger vet om eksisterer,
og jeg vil elske i mørke bakgårder og la skyggen ligge igjen etter oss
som en del av asfalten når natten brytes opp.
Jeg vil vandre lengre inn i byen, og aldri mer
se meg tilbake.
Så forsvinner du i fra meg
og nok en gang er det bare meg og månen igjen.
Men kanskje var det månen eller natten som ikke fikk alt den ville ha?
Ikke vet jeg,
jeg bare drømmer
om tiden som stod stille.