Morgensol

28e7e9a8b0b554f4effffc39f9c3c87b
Når morgenlyset forteller en historie…

om knitrende gulv og skygger på veggen. Om selvplukkede blomster og kaffe som ryker og lager utenlanske lukter i rommet…er det ikke vakkert? Et bilde som forteller en hel historie om jenta som satt ved bordet å skrev brev som aldri ble åpnet..Gjennom natten satt hun der å skrev, til morgensolen stod opp dagen etter og glimtet til gjennom det halvåpne vinduet som for lengst skulle hatt et strøk med maling. Klærne hennes ligger alltid over den samme stolen i hjørnet av det lille kjøkkenet. Det eneste hun har på seg er en hvit, tynn bomullskjole hun hadde arvet av en hun kjente for lenge siden.

collage
Hun likte følelsen av å bære gamle plagg mot kroppen, plagg som hun visste at andre hadde båret før hun. Det gav hun en følelse av å ikke være så alene, en slags illusjon av berøring som kun eksisterte i hennes hodet. Med sjelvende fingre skrev hun på papiret om det hun husket å være elsket. Hun lyttet til viskelyden som kom utenifra, til lyden av vinden og til lukten av jord og åker. Det ga hun håp en fremtid, der huset ville sett annerledes ut, uten at det mistet sin sjel. Blomstertapeten skulle fortsatt stå, som et minne om at blomstene alltid ville komme tilbake…

Et håp om å snart kunne være omgitt av naturmystikk.Ligge blant grønt gress, og stirre på blå himmel. Være vektløs i innsjøen, med fugler som flakser vimsete rundt på leting etter mat.

Noen hadde fortalt hun at hun var som våren, men hva visste vel hun…