Jeg vil skrive om alt som ikke får plass

Jeg ville skrive tusen setninger om hva som  stemmer og ikke stemmer, men verden stemmer jo aldri. Jeg vil bare skrive om alt som ikke får plass og om fine ting, men ut kommer bare rare ord om alt som ikke er. Ueksisterende viskelyder. Jeg tar et dypt åndedrag og kjenner pulsen slå med litt for raske hjerteslag i brytkassa før jeg prøver og sette meg ned på stolen uten å miste balansen. På natten våkner jeg av merkelige lyder utenfor vinduet. Om det kommer fra hagen eller fra hundre meters avstand er ikke godt å vite, men den er ikke stum, og jeg er ikke døv, jeg vet bare ikke hva det er. Den hyler og skriker som om den vil ha tak i noe, men jeg har ikke  det den vil ha tenker jeg og faller med hodet ned på puta igjen med et lite sukk for så og bevege meg til den mørke skogen som alltid tar over i drømmeland. Drømmeland er kanskje å ta i litt, når mesteparten av svarte natta består av mareritt. Jeg våkner en tidlig morgen, lener meg over til nattbordskuffen og tar opp den middels store notatboken for å skrive ned hva jeg husker. Ikke en eneste setning inneholder ordet glede fra de siste femti sidene. Jeg blar tilbake femten sider og finner frem til en drøm som lignet på den jeg hadde i natt. Det er mye av det samme, selv når man sover. Irriterende, når det finnes så mye å drømme om, men man kan vel ikke styre eksistensialismen kan man vel…