Den mest tenkelige av elle verdener

en stille morgen mens havet fordamper våkner du med en bitter smak i munnen
og kommer på at det var den samme smaken du sovnet med i går kveld
og når du først tenker deg om er det lenge siden alt begynte å smake likt

large-1

kanskje finnes det krangler som renser luften men våre forpester den
å leve lent mot hverandre som to leirkrukker som langsomt fylles med samme grums
et tolmodighetsarbeid sier jeg
men jeg har ingen tolmodighet
du strekker armene ut etter meg i søvne
vet du hvor jeg er

qFwKu67k4dE_large

beviset for at jeg aldri forlot deg
er at jeg aldri sa adjø
i hvertfall kan jeg ikke huske noen avskjedsscene
på en annen side kan jeg heller ikke huske
at jeg noen gang sa “jeg elsker deg”
noe jeg utvilsomt må ha gjort
siden du nå forfølger meg i drømme
for å innkreve en ruinerende gjeld

jeg forhandler med fortiden gjennom en sprekk

utdrag fra diktsamlingen “den mest tenkelige av alle verdener” av Ingvild Burkley