View tracker

Akkurat nå ser jeg ingenting på mitt venstre øyet. Heldigvis har jeg ett til, som gjør at jeg kan skrive, selv om det ikke går like fort. Regnbuehinnebetennelsen som er en av de mest alvorligste øyesykdommer er tilbake igjen etter 3 måneders pause, og den er mer hissig enn noengang. I helgen forverret smertene seg, selv med medisiner, så i går måtte jeg dra på Ullevåll for å få de til å se på det. Med Bekhterews sykdom som er en reumatisk tilstand i kroppen jeg lever med, så kan regnbuehinnebetennelsen bli svært aggresiv slik den var hos meg i sommer. Dersom man får sammenvoksninger haster det med å "få spreng" disse løs slik at pupillen ikke gror fast, og bevegeligheten uteblir. Hvis dette skjer vil man aldri få tilbake synet igjen. Pupillen min hadde grodd fast, og jeg hadde sammenvoksninger på øyet, men de klarte heldigvis å løsne noe. Jeg går på mye smertestillende, men når ikke paralgin forte hjelper, og morfin hjelper litt så er det nesten håpløst. Jeg skal på Oslo Øyelegesenter snart, for å prøve å fjerne resten av sammenvoksningene slik at jeg får beholde synet. Men jeg klarer ikke å tenke noe annet enn at dette helt sikkert går bra, selv om jeg innerst inne er redd. Tenk om, hva hvis de ikke klarer det osv.. Det må de bare! Smertene er så sterke at det følelses ut som noen har tatt en knyttneve å slått meg hardt i øyet, det dunker og det svir. Jeg har ikke klart å blogge siden Onsdag, og har tatt en liten pause fra sosiale medier som dere sikkert har skjønt. Jeg ville bare gi dere beskjed, og jeg håper å kunne bli raskt bedre slik at jeg kan blogge, jobbe og trene som normalt igjen om ikke så lenge. Jeg har tatt pause fra alt, da det krever utrolig mye av meg bare å skrive alt dette, som jeg vanligvis ville brukt 10 min på ellers. Dere vet ikke hvor heldige dere er som er friske og raske, og slipper å leve med kroniske sykdom. Dere som ser på begge øya og kan leve et normalt liv - jeg har alltid tenkt at det finnes verre ting enn å leve med en kropp som anngriper eget immunforsvar, men uten synet, fungerer man dårlig. Vi snakkes så fort jeg er litt bedre igjen ♥ Nå må jeg bare ta en dag av gangen...


Likes

Comments

View tracker

Personal stuff

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men dette året skulle liksom starte så fint. Jeg hadde planene klare både for jobb og trening, positiv tenkning og mindfulness, og det startet egentlig veldig bra - men så måtte det skje noe. Det slår aldri feil at Januar måned er den måneden hvor ting skjer, og jeg vet at jeg ikke har noen som helst garanti i livet så lenge jeg lever med en kronisk autoimmun syksom som gjør at at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev - om igjen og om igjen. Jeg går på medisiner som gjør at jeg holder kroppen i sjakk til å fungere mer eller mindre normalt, men medisinen tar ikke regnbuehinnebetennelsene jeg tidligere har fått ca 1 gang i året, men som bare har blitt hyppigere og hyppigere, og kraftigere enn noen gang. Hele sommeren i fjor ble avlyst pga denne dritten, og uten riktig behandling innen 24 t kan man bli blind. Vel, nå er det tilbake igjen, og da er det bare en ting som gjelder. Utvide pupillen til 4 ganger så stor som normalt, dryppe hver time døgnet rundt, kortisontabletter, unngå fysisk aktivitet eller stress, solbriller i dagslyd og visa versa. Jeg har akseptert at det er slik det er, og at jeg må leve resten av livet mitt å aldri vite når det smeller til igjen. Om det går en måned eller et år, så vil det komme tilbake. Akkurat når det gjelder synet så er jeg redd. Jeg tar det veldig alvorlig og kommer meg alltid til behandling raskt, men det er samtidig frustrerende, og tapper meg for energi. Det går utover alt jeg har planlagt, avtaler og jobb må avlyses, selv om jeg kan jobbe hjemme i fra med et øye bare. Jeg får ikke gjort så mye annet enn å bare akseptere at det er slik, men jeg hadde akkurat begynt å finne igjen treningsgnisten, og det var så deilig å starte opp igjen, så akkurat nå er all luften gått ut av meg. Jeg sitter igjen med en tom følelse. Jeg føler liksom ingenting. annet enn et stort tomrom som burde vært fylt med glede, latter, trening, jobb, venner og kjærlighet. Følelsen av å nesten være i en slags transe...

Yes, det var dagens "utblåsning"... Jeg føler liksom at dette ikke bare skal være en blogg hvor alt virker rosenrødt med bruk av ordet "fantastisk" i annhver setning. Jeg elsker selvfølgelig aller best å kunne skrive om mine gode dager, kule ting jeg har opplevd, masse bilder og fine ting jeg gleder meg over, men alle dager er jo ikke sånn - ikke for noen! For meg er det viktig å kunne bruke bloggen som en dagbok inn i mellom også, og være ærlig. Det orker ikke å "late som" det blir falskt i mine øyne. Men jeg ønsker dere en strålende Torsdag uansett. Jeg skal straks av gårde på Oslo øyelegeklinikk..

Likes

Comments

View tracker

1.HERE (ad)//HERE //HERE 2.HERE//HERE //HERE //HERE//HERE(ad)

Det er rart hvordan man forandrer seg med tiden, når det kommer til stil og hva man liker. For 8 år siden f.eks så hadde jeg ledd hvis noen hadde fortalt meg at jeg kom til å elske sneakers fremfor stilettheler. Da var jeg helt uhørt å i det hele tatt dra på shopping, fest eller på moteshow i sneakers, og jo høyere heler jo bedre var det. Jeg fatter ikke en gang at jeg kunne holde ut i 15 cm heler midt på vinteren i mange timer. Jeg vaklet meg frem i snøen, og dreit i om jeg så komisk ut der jeg gikk, eller antall ganger jeg har tryna på isen og knekt heler. Jeg er glad for at motebildet har forandret seg, og at comfy kan være like kult som heler. Stylingmulighetene er mange, og det er så mye kule sneakers å velge mellom. Jeg vurderer å bestille meg et par Nike Huarache, når jeg har klart å bestemme meg for farge ♥ Over ser dere noen av mine favoritter. Ønsker dere en fin tirsdag!

Likes

Comments

Misspap

Jeg er alltid på leting etter nye nettbutikker som har kule ting, og er man ekstra heldig så kommer man plutselig over en man aldri har vært innom før. Her om dagen kom jeg over Misspap som har utrolig mye kult. Anbefaler dere å ta en titt ♥ Håper dere har hatt en bra uke, og en fin start på helgen? I går var jeg hoss pappa på middag, og i dag har jeg virkelig fått sovet ut, noe som var ganske så etterlengtet. Resten av helgen skal jeg bruke til å lade opp til uken. Det blir kanskje en liten tur ut senere i kveld, men uken som kommer er "smekka" så da er det greit å være uthvilt. Tusen takk for alle kommentarer og meninger på forrige innlegg. Ønsker dere en fortsatt super helg!!

Likes

Comments

Jeg har seriøst aldri fått så mye skryt for leppene mine som jeg har fått etter at jeg begynte å fylle de med Restylane. Jeg har heller aldri vært mer fornøyd enn etter at jeg fant ut hva som fungerte og ikke. Jeg har prøvd alt som er av lip-fillers og ja det finnes mange, og noen gir mer klumper enn andre. Restylane Kyss(kiss) er det som har fungert aller best på min lepper, gitt minst klumper og sett mest naturlig ut. Jeg har fått en del spørsmål på snapchat og i innboxen på facebook fra en god del som stiller spørsmål i det vide og brede. Selvfølgelig er det supergøy, og jeg elsker at dere spør meg, men samtidig hater jeg å snakke inn i kamera enten det er vlog eller på snapchat, så jeg tenkte jeg skulle svare dere her på bloggen i stedet så godt jeg kunne. Så er det da sikkert noen av dere som leser bloggen min å tenker "hvorfor i huleste var hun nominert til Sunn fornuft prisen" som blogger om Restylane? "Dårlig forbilde for unge mennesker" osv, osv. Og da er svaret mitt på det veldig enkelt: Det handler først og fremst om at jeg tenker nøye gjennom hva jeg skriver, altså har jeg en god dose sunn fornuft i det jeg legger ut på egen blogg.

Jeg oppfordrer ikke folk til å ta det, selv om jeg forteller min historie om hva større lepper har gjort med min selvtillitt. Man trenger ikke å være misfornøyd med eget utseende eller usikker på seg selv fordi man tar restylane, og dette er utrolig viktig å få frem. Å gå til en autorisert behandler er utrolig viktig, og jeg skal love dere at de beste behandlerne i Norge er de mest strenge, de som er mest nøye, og ikke er intressert i å sette på 18 år gamle jenter som er usikkre på seg selv. Så her kommer svarene på det dere lurer på ♥ Også er det bare å spørre mer, om det er noe som mangler.

1. Hvor lenge varer Restylane? Varighet vil alltid være noe individuellt avhengig av indikasjon, hudtype, livsstil, alder, medisiner, kjønn osv. Etter den første behandlingen anbefales normalt oppfølgingsbehandling rundt hver 9–12 måned. Behandling av lepper varer normalt i 4-6 måneder, men i mitt tillfelle varer det noe lenger da jeg har fylt på så mange ganger,

2. Må man ha en egen utdannelse for å sette Restylane, eller holder det med et kurs bare? I Norge er det er kun leger, plastikkirurger, tannleger, samt sykepleiere med skriftlig attest fra lege som får utføre injeksjoner med Restylane. Så har noen planer om dette så ønsker jeg deg lykke til med en meget lang utdannelse.

3. Hva hvis behandleren setter for mye og man angrer seg? For å være helt ærlig, så er det vel heller motsatt, at behandleren setter 0,5 som er det vanligste, også syntes du det er for lite og kommer tilbake for å ta mer. Alle har forskjellige lepper, noen større enn andre og det er veldig individuellt fra person til person hva som blir fint og ikke. Her tror jeg nesten man må prøve seg frem litt. I verste fall så kan man få fjernet Restylane igjen, ved å sprøyte inn noe som løser det opp så det forsvinner.

4. Er det smertefullt? Jeg skal ikke juge å si det ikke var smertefullt første gangen jeg gjorde det. Selv med bedøvelse var det pain in the ass, men andre gangen gjorde det mindre vondt - og i dag tar jeg uten bedøvelse, uten å felle en tåre. Man venner deg til det, også gjør det mindre vondt når man har gjort det flere ganger.

5.Hvordan så leppene dine ut før du begynte å fylle de? Bildene dere ser under er tatt for ca 7 år siden, men det er ca /5 år siden jeg begynte med lip-fillers. På bildene under hadde jeg ikke gjort noe som helst med ansiktet, så det er en del forandring etter at jeg fikset lepper, bryn, løftet bryba og tok sinnarynka. Bryna er en historie for seg selv. Lurer på om jeg skal lage et eget innlegg med min brynshistorie, haha!

6. Hva er det som skiller Restylane fra andre leppe-fillere som er hyaluronsyreprodukter? Restylane er under 1 % modifisert. Det betyr at Restylane er nesten identisk med kroppens egen hyaluronsyre. Noe som gjør at kroppen gjenkjenner produktet som sitt eget, og dermed lar det være i fred. Dette gir lang varighet og svært liten grad av betennelsesreaksjoner. Andre produkter på markedet har en modifisering fra 7 – 60 %, og da sier det seg selv hva som skjer.

7. Hva føler du er forandret etter at du begynte med fillers i leppene? Du har sagt at selvtillitten din har blitt mye bedre, på hvilke måte da? Var du ikke fornøyd med ditt eget utseende fra før av? Da jeg først startet med det var jeg ikke fornøyd med meg selv overhodet. Jeg hadde en teori om at leppene skulle være størst mulig, nesa måtte opereres, panna var for høy, kinna trengte fylde and it goes on..Når man har slike tanker om seg selv er det veldig skummelt å begynne å fikse på ting, da det skal veldig lite til for at man blir blind på seg selv ettersom man tror at løsningen er å endre på eget utseende. I mitt tilfelle måtte jeg lære underveis, og etter at jeg tok en pause på nesten et år fra å fikse på noe som helst med mitt eget ansikt, ble jeg også mye tryggere i meg selv - slik at når jeg da startet opp igjen med å fylle leppene, ta sinnarynken, løfte bryn osv, så var det et mer riktig utgangspunkt for meg selv hvis dere forstår hva jeg mener? Rett og slett fordi jeg syntes jeg blir en finere utgave av meg selv med, enn uten. Det høres kanskje merkelig ut, men selv om jeg elsker å få kommentarer på at jeg har så fine lepper, så er det til syvende og sist noe jeg KUN gjør for min egen del fordi jeg liker å kunne se tenna når jeg smiler til meg selv i speilet. Dette er noe jeg ikke kunne før da leppene mine var små og stramme. Bare det å kunne le med hele meg, og føle at det ser ekte ut har gitt meg bedre selvtillitt.

8. Hva er prisen på Restylane? Det er veldig varierende fra sted til sted, noen dyrere enn andre. Men det ligger som regel på fra 2500,- og oppover ettersom hvor mye man ønsker å ta.

9. Kommer du til å fortsette å fylle på leppene? Og hvor mye har du nå? Jeg kommer til å fortsette å fylle på leppene så lenge jeg syntes det er finere med enn uten. Jeg blåser ærlig talt i hva andre mener om det, men 95% av de jeg kjenner både nær og bekjente syntes de er fine og akkurat passe slik jeg har de nå. Det er selvfølgelig de som syntes jeg har for store eller ikke syntes det er noe fint, men det er ytterst sjeldent jeg hører de faktiskt. Jeg var faktisk å fylte på litt mer i går, så nå har jeg ca 1ml, noe som er helt vanlig. På det meste hadde jeg nesten 4 ml til sammen og det var da jeg måtte innse at jeg måtte ta en lang pause for å finne ut om jeg likte meg selv best med eller uten.

10. Og helt til slutt, til dere som fortsatt lurer på hvor jeg går å fyller på, så er det en klinikk i SKI som heter The Beauty Nest. Dere finner den HER. En mann med navn Christian og er veldig nøye og dyktig.

Og helt til slutt: Ikke glem at det viktigste er at man er fornøyd med seg selv, enten det er med eller uten fillers

Likes

Comments

View tracker

Hei på dere fine lesere♥ Det er ikke så ofte jeg tar opp dype temaer her på bloggen, men jeg tenkte jeg skulle bli flinkere til det, når det er noe jeg har på hjertet, og ønsker å få ut. Dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste, og som jeg gjerne ville ta opp med dere. Og kanskje har dere noen erfaringer/meninger som dere har lyst til å dele?

Mennesker kommer og går, på samme måte som humøret kan svinge fra dag til dag. Noen har du kanskje hele livet, mens andre kun er ment for å være der en periode, noen år eller kanskje mange, før du av en eller annen grunn må gi slipp, eller at mennesket ikke velger å være en del av ditt liv lenger. Kanskje var det bare en mening med at du dette menneske ikke skulle være en del av livet ditt for alltid, men at du bare skulle lære noe på veien. Vi mennesker er jo forskjellige både når det kommer til personlighet, væremåte, interesser og verdier, og ofte så tiltrekker man seg ofte de som er like en selv. Helt frem til jeg var toogtyve år beholdt jeg mennesker i livet som ikke gjorde meg godt, uansett hvor ille det var. Jeg "dreit" i at de såret meg, gjorde meg vondt, slang dritt, utnyttet meg eller brukte meg. Rett og slett fordi jeg var glad i de, og tanken på å ikke ha de i livet mitt gjorde ti ganger mer vondt, enn tanken på å gi slipp eller innse at de ikke var bra for meg. Jeg var naiv og selvutslettende, og jeg klarte rett og slett ikke å si at nok var nok. Og dere aner ikke hvor mye rart jeg har funnet meg i fra enkletmennesker, og når jeg tenker tilbake så aner jeg heller ikke selv hvordan jeg holdt ut. Heldigvis fant jeg en indre styrke til å kutte ut de verste, og innse at jeg ikke hadde noe valg. Det var enten å miste seg selv, eller å gi slipp, og da jeg valgte det beste for meg selv, fikk jeg det veldig mye bedre.

På veien oppover i tyveårene har jeg møtt mange nye, fantastiske mennesker. De som virkelig har vist å verdsette meg som person, godta meg som jeg er, holt ut med mitt energiske vesen, og all min energi, og som har gitt meg space når de har forstått at det er det jeg har trengt. Jeg tenker at gode venner er de som er der uansett om du ikke har tid til å treffes eller snakkes hver uke, men de som likevel stiller opp hvis du virkelig trenger de. Det er når man er på bånn, og ikke klarer å gi av seg selv til andre, at man finner ut hvem de virkelige vennene sine er. Likevel (kall det gjerne en dårlig egenskap), klarer jeg alltid å tilgi mennesker som har såret meg gang på gang på gang. Og jeg ender som regel opp med å gi folk en ny sjans. På tross av løgner, baksnakking, drama og manipulering så tar jeg mennesker inn i varmen igjen. Hvorfor? Fordi jeg sliter med å sette foten ned. Jeg var så flink til det før, men så har jeg liksom kommet tilbake i gammelt spor, i hvertfall når jeg tenker tilbake på 2016. I julen bestemte jeg meg for at dette året skulle jeg bli flinkere til å sette foten ned for meg selv. Gå inn i meg selv, og kjenne på hva som er bra for meg. Magefølelsen har som regel alltid rett, men når det kommer til mennesker som betyr noe for meg, uansett hvor mange ganger de har såret meg, har jeg en tendens til å blåse i den, noe som ikke er bra. Jeg tenker at jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen. Kjenner på hva som ikke er rett, og gir angst, kvalme og dårlige følelser. Og med kvalme, så mener jeg at det er så ille at jeg inn i mellom har kastet opp pga enkeltmennesker, og jeg mener..Da er det noe som er riv ruskende galt eller hva? Det er bare det at jeg syntes det er så vanskelig å gi slipp på mennesker som har vært en del av livet mitt i mange år, som man har så mye fine minner med. At jeg ikke bare kunne trykket på en knapp, og vips så var den delen av hukommelsen slettet. Ja, da ville ting vært så mye enklere ikke sant?!

Ingen mennesker er like, og det er jo det som gjør en og en hver til unike også. Jeg brukte mange år på å finne meg selv, og visste vel i starten av tjueåra ganske klart hvem jeg var, og siden har jeg vært meg selv. Jeg har en veldig sterk personlighet, skravler høl i huet på folk, jeg gir masse av meg selv, når det kommer til kjærlighet og forståelse, og gavmildhet. Jeg liker å hjelpe andre som sliter til å komme seg opp og stå. Jeg backer opp folk, jeg forsvarer de som står meg nær, og jeg tror på mennesker til det motsatte er bevist. Likevel opplever jeg stadig baksnakking, løgner, drama og misunnelse i livet mitt. Men når jeg tenker over det, så gjelder dette mennesker som er usikre på seg selv, som stadig får nye sjanser og som uansett hva du prøver å fortelle dem, så er det ALLTID "DEG" det er noe galt med. Det er alltid jeg som gjør feil, kun tenker på meg selv, er egosentrisk og gjør feil. Det er jo aldri dem.. Aldri! En av mine beste egenskaper vil jeg si er selvinnsikt, noe jeg er evig takknemlig for at jeg har. At jeg alltid har den egenskapen til å gå inn i meg selv i en hver sistuasjon å tenke "hva er det jeg kunne gjort annerledes her"? Og med det tror jeg man kommer veldig langt.

Så uansett hvor vanskelig det er, uansett hvor glad man er i vedkommende så tror jeg bare at man innerst inne kommer best ut av det med å være ærlig mot seg selv. Er dette mennesket bra for deg? Fyller dette menneske deg med energi? Og hvis svaret er at du føler deg kvalm, uvell, får angst, nerver eller ligger strakt ut på sofaen etter et besøk av han/hun, så er det kanskje vært å revrudere vennskapet!!


Likes

Comments

I`m back to blonde...

Just kidding.. Jeg har lenge lurt på om jeg skal gå tilbake til slik jeg var for 5 år siden, iceblonde, men så husker jeg at jeg ikke følte meg, helt meg selv med det blonde håret, og gikk raskt tilbake til mørk brun/sort igjen. Jeg syntes det er morro å være blonde inn i mellom, og denne wigen jeg har fått låne av en venn er "just perfect for that". Jeg brukte den i bursdagfesten til Victor da vi var ute på Torsdag, og alle trodde det var mitt ekte hår. Elsker wigs, og har bruker det inn i mellom siden jeg startet å bruke det i fjor sommer. Jeg går normalt sett med mitt eget hår, og extensions, men wigs is fun. Syntes dere jeg kler blonde? Mine venner mer jeg er finest som brunette, men at jeg blir litt "kulere", mer edgy med det blonde. Ønsker dere en fin helg. Nå skal jeg straks på besøk til en venninne, så blir det en koselig lørdsgskveld med skravling og vin ♥

Likes

Comments

Photo: Jon Lundemoen

Sweater-Old//Clutch-Hip-e//Caps with pom poms-H&M (sold out)//Shoes-H&M Trend

Hvor søt er ikke denne ullhatten med pompoms? Jeg fikk den til jul, og brukte den for første gang i dag. Det er sikkert mange som ikke hadde gått med den, da den kanskje ser en smule barnslig ut? Men jeg syntes den er super søt, og jeg kler meg ikke for andre men kjører min egen greie. Jeg fikk flere spørsmål om hvor den var kjøpt da jeg la den ut på snap i dag tidlig. Den er fra H&M, men jeg så den var utsolgt da jeg sjekket før i dag. men dere kan finne lignende på både etsy og ebay ♥ Nå skal jeg drikke opp dagens andre kaffekopp og sette kursen mot The Beauty Nest. Ønsker dere en strålende og kald tirsdag, det er meldt snø i dag og denne gangn håper jeg faktisk den kommer. Det er jo vakkert når det legger seg! Vi blogges

Likes

Comments

Bonjour!

Håper dere har hatt en fin start på det nye året, og at dere hadde en knall-bra nyttårsfeiring? Jeg hadde det i alle fall kjempegøy, og nå har jeg lagt bak meg det gamle året, og starter med blanke ark. Noen store nyttårsforsetter har jeg ikke satt meg, men de jeg har er store nok i mitt hodet. En sunnere livvstil, spise enda mer variert, teste ut nye retter, nye treningsformer (nye og nye -sier hun som ikke har trent på et år), men dere har hintet håper jeg! Jeg skal ta dobbelt så mange bilder som i fjor, reise mer, bli flinkere til å ta vare på gamle venner, ikke bare de jeg har fått de siste åra, og jeg skal skrive masse, masse. Jeg kan ikke akkurat si at mitt år har startet med et "kick" på treningsfronten, men man vet man har kommet langt når man bærer tunge poser hele veien hjem fra butikken, og meldt seg på en ny treningsform. Da jeg forteller de rundt meg hva jeg har meldt meg på, dør de av latter i andre enden av tlf, men jeg har viljestyrje, OG det er viktig å utfordre seg selv litt. Nå kom jeg akkurat hjem fra byen, hvor jeg blant annet har hatt shoot med Jon , samt spist lunch og drukket kaffe på LETT - som har mange sunne fristelser.

♥♥♥

Likes

Comments

Instagram@verozitas